mandag, oktober 06, 2008

Brazil!

Nå sitter jeg på det som skal være rommet mitt de neste 6 månedene. Har akkurat våkna etter første natta med barne-, fugle-, bikkjeskrik og en litt høyere temperatur enn en norsk oktobernatt. Her er det kos.
De første dagene var vi i Curitiba i leiligheten til norske Mona, sammen med kontaktpersonen vår, Mateus, som snakker det deilige språket engelsk. Curitiba er stor! Også er det så mange forskjellige mennesker der. Folk fra mange forskjellige kulturer og land. Vi har vært med på litt undervisning og et møte på skolen Mona og Mateus underviser på.

Bussen til Aracatuba er ikke som norske busser. Man har god plass til beina og man kan legge setene laaangt bakover. 10 timer gikk fort:) I går var vi i kirka og Wolker, som er pastor talte. Dette gikk på høy og tydelig portugisisk, men vi forsto fint lite likevel. Her har vi ikke tolk, som i Curitiba. Det er en rar følelse å ikke kunne gjøre seg forstått og forstå når en vil det. Det er noen som kan litt tysk her, og noen som kan litt engelsk, så det går i en blanding av kroppsspråk, engelsk, mye portugisisk, tysk, spansk og norsk.
Etter kirka ble vi og noen andre folk fra kirka med Pedro hjem. Han hadde ganske stor og fint hus. Der ble det sang og popkorn. Folk er veldig åpne og hjertelige. Da vi kom til kirka ville alle hilse på og snakke med oss. Føler meg virkelig godt motatt.

Jonataz heter det yngste medlemmet av familien jeg bor i. 26 dager gammel gjør han ikke stort annet enn å spise, sove, skrike og se ganske så søt ut.

Brasilianere er glade i å tulle. Det er en av grunnene til at overskriften min skifter hele tiden. Den ene dagen sier de at dette burde jeg skrive, den neste ler de seg glugg ihjel. Tror det blir norskt fra nå av.


Hanne på kjøkkenet på skolen i Curitiba.


Hjemmebakte horn fra svigers. Smaker godt i en sulten skrott i tjukkeste Brasil.


Ikke la dere lure av det koselige og poetiske ytre. Fyren med silkeskjorta er mannen bak "Vai cagar no mato" (=Gå og bæsj bak en busk). Dette var en av de første portugisiske frasene vi lærte på Hald.


"Fala com Batman" En omskrivning av Fala com minha mou" (=Snakk til hånden). På bordet står det sjokoladepizza. Det var en interessant opplevelse. Iskrempizza neste.


Hjemme hos Pedro

4 kommentarer:

Anni sa...

Hei endelig sto det noe annet på bloggen din enn "Kvelden før dagen før morran" hihi

Men regner med at du har vært opptatt og ikke hatt tid til og skrive noe før, så du er tilgitt hehe. Det har sikkert vært mange inntrykk for dere den første uka.

Nå har høsten kommet hit til norge i alle fall brrrrrr jeg synes det har blitt kaldt, så dere er heldige som er i varme brasil.(send litt varme hjem hit)

I helgen var det invasjon av naasinger her i oslo hehe... Var kosleig. Shoppet med marie på lørdag, hentet anne marte på flybussen på kvelden. På søndag var alle på NRK huset (mulig du har fått høre dette før men men)

Har du fått vite hva du skal gjøre enda da? Siden du ikke skulle jobbe på det sentre for vansklig stilte jenter/damer. Leser at brasilianere driver og tuller og lærer dere rare ting hehe... dere får lære dem noe rart på norsk da hihi

Er det bare du som kan legge ut bilder her eller går det ann for meg også?

Høertes litt forvirende ut at det gikk i så mange språk hehe men er bra man kan bruke kropsspråk og fingerspråk det må jeg bruke når jeg er på jobb hehe i alle fall innimellom....

Hils masse til Hanne da. Jeg skal hilse fra tange og onkel klem fra kusine Annette

Ingrid sa...

virker som om dere har det kjemoe kjekt da! litt heldigere med bussene enn det vi er her skjønner jeg, her er det nemlig 5 i bredden i en minibuss og 1 1/2 sete i norsk buss er 2 seter her, så det er trangt og imtimt! og liten plass til beina! men det er i grunn litt kos :) i dag satt jeg så skvist, delte sete med en, så jeg satt på en jernstang :) hehe! hils masse til din kjære! jeg savner dere begge to! :)

Anonym sa...

Godt å høre at det går så bra med dere der nede. her i nord er det dritkaldt, og sist uke var jeg faktisk på Svalbard, så der var det ikke mye varmere for å si det sånn... gleder meg til å høre mer om hvordan arbeidet går der nede!
Gud velsigne dere!
PS: hils Hanne Merethe

Hanne & Henning sa...

Har tenkt, og jeg vet ikke om det er sosialt forsvarlig å kommentere på egen blogg, men jeg gjør det likevel.

Du kan nok ikke legge ut bilder her Annette, men hvis du lager din egen blogg, eller får deg fjesbok kan du det ;) Hehe. Det burde du:)

Er det derfor man snakker og blir kjent med folk på bussen i Afrika, Ingrid? Du sitter så sabla trangt at du ikke kan unngå det? Najs:)

Hei Magnus!:) Så dere noen isbjørner? Håper dere hadde en knalltur. Her blir det bare varmere og varmere. Årstidene er snudd på hue her nede;)