Sukker og papirarbeid

I dag har vi hatt praktisk "portugisisk"-undervisning med Lucelia. Vi har laga kake. Sjokoladekake for å være nøyaktig. Litt annerledes enn i Norge, og litt likt. Noe av forskjellen ligger vel i søthetsgraden. Alt er nemlig søtt her nede. Alt! "Suko natural" (Ren juice) er ikke så naturlig som den skryter på seg. Der er det vel sånn ca 50-50 med sukker og juice, tenker jeg. Anyways. Kaka blei god den, og det var gøy å lage den også. Her i huset bruker de gammeldagse mål, slik som 100 kopper sukker og 1 glass mel, og en spiseskje bakepulver og 50 spiseskjeer sjokolade. Glasuren var noe søtt som het brigadeiro og for å krone verket: Et lass med kakestrø. Neste gang skal jeg og Hanne lage en norsk-aktig kake.

Ellers så er livet fint. Hanne og jeg er medlemmer i klubben SESI nå. Der kan man trene og drive sport og spille biljard og ikke minst bade:) To store badebasseng har de kosta på seg, så der har vi vært og bada nå som det har blitt sabla varmt igjen. Har nemlig regna litt denne uka og da er temperaturen litt mer levelig. For øvrig var det ganske mye som skulle til for å melde seg inn: Pass (men helst en annen, og bedre (åssen er det mulig?) legitimasjon), legeattest for å kunne bade, bilde og bostedsattest. De er glade i papirer, disse brasilianerne, men det var absolutt verdt det. Skikkelig fint anlegg som vi har nesten for oss selv. Vi går jo dit på dagen når det er varmest, men da er mange på jobb, og de som ikke er det synes det er for varmt til å være ute.

Blant mange her går jeg bare under navnet Norogo. Det er jo greit, men så fikk jeg også et annet kallenavn ganske fort: Foginho. Det betyr "liten flamme". Jammen er ikke mobbing av rødhårede universielt! Artig artig.

I går var det cellegrupper igjen, og i kveld var vi og så på en presentasjon av fysikkprosjekter på skolen til Tamar, Hannes vertssøster. Var gøy. Masse folk, og det virker som om alle vet hvem vi er. Alle vil gjerne vise oss rundt og snakke med oss. Populær, oh yeah! Smågutta der var kule. 12-13 år og blunker som bare det til Hanne. En liten tass kom bort til meg og sa på ganske så bra engelsk: "Unnskyld meg, men kjæresten din er veldig vakker." "Eg veit" sa eg.


Kaka. Sjekk laget med kakestrø på toppen! Halvparten henger jo ikke fast fordi det ikke er plass.


Min vertsmor Lucelia med Jonatas


Min vertsfar Wolker med fornøyd kopimaskin


Fotballonsdag. Jeg spiller på sømmelighetslaget som dere ser.