søndag, desember 21, 2008

En fin uke

Siden sist har jeg:

  • Bestemt meg for aa gifte meg med den fineste jenta i verden

  • Kjoept ring til den fineste jenta i verden

  • Tatt den fineste jenta i verden med opp paa en av Araçatubas hoeyeste bygninger for aa se paa solnedgangen

  • Spurt den fineste jenta i verden om hun ville gifte seg med meg

  • Faatt ja av den fineste jenta i verden

  • Skal gifte meg med den fineste jenta i verden

(17.des.2008)

fredag, desember 05, 2008

Glade jul. Næt!

Og nå sniker jula seg på, og vi har lært noen saker og ting om den. Må vel si at jeg er blitt litt klok av skade. I går snakka vi med Lucelia om jula, og ho kunne fortelle at jula her ikke er den samme som heime i det fagre Noreg. Det visste vi jo forsåvidt at den ikke var, men at det var så forskjellig, ante jeg ikke. Jula i menigheten vi går i i Aracatuba er nemlig annerledes fra mye av resten av Brasil også.
Jula begynner på kvelden den 24. Vi pynter oss litt, spiser og er våkne hele natta, og hører kanskje på litt avslappende musikk. Det hele krones med en stor lunsj den 25. Da var jula ferdig. Mange her liker hverken julenissen, dekorasjoner, juletre eller stearinlys. Da begynner det liksom å skrante på ting som gjør jula spesiell også da, syns jeg. Lucelia lærte vel på det man vil kalle den harde måten. Hun kom til Aracatuba med tradisjoner med alle disse vederstyggelige tingene, og høstet himmelfalne uttrykk da hun hadde laget julenissepynt med barna i menigheten og trådte inn sammen med dem i vakker prosesjon med stearinlys og hele pakka. Kjenner at jeg tror jeg ikke skal gjøre det samme.

I går var det cellegruppe, og på begynnelsen er det en som har i oppgave å stille et spørsmål (forskjellig hver gang), hvor hver og en skal svare individuelt. I går var spørsmålet "Hva er jula for deg/hva får deg i julestemning?" Til min overraskelse tier de fleste ellers så skravlete damer og menn ganske stille og mumler et "Nei, likær ikkje jula jæ...". Ca halvparten av de 15-16 fremmøtte gir et lignende svar. Den halvparten som tør å si noe sier i en halvveis forsvarende tone noe sånt som "Jesus da. Også familie." Jeg som tenkte jeg skulle si et eller annet halvmorsomt med snø og pynt og juletre, kommer midtveis inn i min lille apell før jeg ser Lucelias ansikt som kjemper for ikke å knekke sammen i latter. Resten av folka ser mer eller mindre dødsens seriøse ut etter at jeg har kommet forbi det med snøen. Det ender med at jeg kremter litt, sier "Ja", "Nei" og "Hm", og sender ballen videre til nestemann.

Så vi får se. Ser ut som slipper å ut å hente grana i år. Og julenissedrakta var det nok egentlig greit at jeg glemte hjemme. Men tre eller ikke tre, så blir det både Flåklypa og Tre nøtter til Askepott (selvfølgelig den med han mannen som har dubbet alle stemmene) på julaften. Og Mac'ern tenker jeg.

De bildene her har ingenting med dette å gjøre, men de er jo gøye da.


"Har'u en femmer til en kopp kaffe?"


Morro på foredrag


Adamir kan putte ørene inn i ørene


En eller annen fyr jeg tok bilde av som bare hadde blitt skikkelig solbrent da!

tirsdag, desember 02, 2008

Rio Preto

Helga har gått med til et besøk i byen med det koselige navnet Rio Preto (den svarte elven). Der har vi vært hos familien Nyvoll som har vært misjonærer for NMS der i 4 og et halvt år. Ved juletider reiser de hjem til Norge. Da vi kom var det rett på besøk i et ungdomsfengsel med Arild (far i huset, som for øvrig er prest i menigheten). Menigheten er der hver uke og har andakt og synger med gutta der. Det var en spesiell opplevelse. Alle gikk i blå hawaianas, grå shorts og t-skjorte og hadde barbert hode. Arild er en liten kor-entusiast og har lenge prøvd å kore med ungdommene der. Flere stemmer er innøvd et utall ganger, men de fleste der var relativt tonedøve og sang for full hals i det toneleiet de selv fant for godt. Men glade gutter var de. Vi ble jo selvfølgelig spurt om å synge på direkten, og det blir jo ikke så lett å si nei når 20-30 fengselshardinger roper på sang i kor. Det som kanskje gjorde mest inntrykk var da han som så tøffest ut kom bort til meg etterpå, og spurte om jeg kunne be for sønnen hans. De fleste av gutta der var ikke eldre enn 15-16-17, men livet har behandlet dem hardt og hadde jeg ikke fått vite det, hadde jeg trodd at hele gjengen var oppi 20-åra.

Etter sangen i fengselet var Arild i fyr og flamme, og hadde allerde i bilen på vei hjem planlagt vår Rio Preto turné med sang og underholdning på både konfirmasjonsgudstjeneste og 4-års-jubileumsfest for kirka på søndag. På søndag ble det sang og gitarspill til tider i særdeles julete stil, og med pepperkakebakingen tidligere på dagen hadde julestemingen/hjemlengselen kommet luskende. Det som gjorde det rart var at vi ikke er i Norge med familie, snø, kulde, adventskalender og lilla julelys. Vi er i Brasil, med stekende hete, veldig lite snø, og ikke helt den samme følelsen. Det var likevel veldig koselig å få bli tatt imot på en litt norskjul-måte av familien Nyvoll i Rio Preto. Ellers gikk det mye tid i helga på å leke sisten med Arild og Evys svært så aktive barn.

For å skape litt julestemning i hverdagen har jeg og Hanne laget julekalender til hverandre, ser på jul i blåfjell og The julekalender på nett-tv, småspiser på det vi har av melkesjokolade, knekkebrød og brunost, og har skaffet oss Flåklypa Grand Prix til julaften. Det ligger an til å bli en veldig annerledes jul, men her er vi nå, og vi gjør noe bra for andre.


Kidsa i full gang med å lage zalo-sklie


Camilla mister nesten en tann


Mr. "Jeg kan bære fantastisk mye på en gang" på en skikkelig bra restaurant.


Hanne peller skallet av mandler som skal i pepperkakedeigen


Mor og far Nyvoll + to andre nordmenn