Minha esperanca

Nå begynner vi å komme inn i det her, og den siste uka har gått mye på rutiner. Det er litt digg, men da blir det jo ikke så mye spennende å skrive om. Det er veldig kult å kunne være i Brasil sammen med Hanne, men kulturen her tillater visst bare en viss mengde av akkurat det. I forigårs fikk vi en detaljert timeplan for når det er greit at vi er sammen. Det er jo litt spesielt da. Nå er liksom mye av fritida mi timeplanbasert også: "Kl 7.30: stå opp og dusj, kl 8: gå på jobb, kl 12-13: spis middag, kl 15: vær sammen med Hanne, kl 16: ikke vær sammen med Hanne..." Føler meg litt som en viljeløs marionette. Litt. I dag (torsdag) er vel den verste nei-dagen, med allernådigst en og en halv time fritid sammen. Også må jeg være hjemme før kl 22 på kvelden. Skikkelig flashback fra jeg vet ikke når, men det er vaffal lenge sida. Menmen, vi holder ut:)

Cellegruppene i dag har vært noe utenom det vanlige. I dag og i morgen går det et kristent program på sekulær landsdekkende TV i beste sendetid. Nesten. (kl 21) Kjente fotballspillere som Kaka (for uvitende søstre, mor, tanter, bestemor + andre som måtte føle seg truffet: han er ganske flink med fotballen og spiller på det brasilianske landslaget) m.fl. snakker ut om troen sin, store deler av en tale av Billy Graham blir overført, riktignok dubbet til portugisisk så jeg skjønte ikke alt av det han sa, men han talte for en hel fotballstadion full av folk så jeg antar at han hadde noe for seg, og i tillegg en del sang og musikk. Det var veldig bra lagt opp, og jeg håper det faller i god jord hos brasilianerne. I dag har vi kommet sammen og bedt for dette, og i morgen inviterer alle cellegruppene ikke-kristne hjem til seg, for å se på programmet sammen med dem, og for å samtale om det etterpå. Det blir spennende. Hele greia er iscenesatt av den evangelisk-luterske kirken i Brasil og heter "Minha esperanca" - mitt håp.






Diverse bilder fra cellegruppa


Timeplanen min. Da.