80-tallet, skotter og diskos.

I helga har vi vært på leir! Det var jo kjempegøy! Natt til lørdag var det opp og hoppe klokka 3 for å gå bort til kirka, vente i en time og så frese avgårde i en miniminibuss. Denne bussen ligna ikke noe på bussene til Curitiba eller Aracatuba og var ganske så trang for en lang og muskuløs nordmann. Dette stoppet likevel ikke meg og etter 4-5 timer som inneholdt mye åpent terreng, vondt i knærne, og en fantastisk soloppgang var vi ungdommene fra kirka i Aracatuba framme på leirstedet Acanorte. Jeg kledde av meg bussen og gikk en god frokost i møte.
Lørdagen inneholdt mye spising og 4 møter, og endelig: volleyball! Dette spillet som går ut på å få en ball over et nett og ned i bakken på den andre siden er en av mine yndlingssporter og jeg har ikke spilt det siden jeg forlot Norge. Det var som om et tomt rom ble fylt et sted inni meg når jeg fikk puttet den ballen ned på andre siden av nettet igjen. Det er rart hvordan sport gjør en glad.

På kvelden var det fest med 80-tallet som tema. Jeg kan ikke så altfor mye om 80-tallet, men har da sett "Take on me" med Aha så jeg hadde funnet meg et passende kostyme synes jeg. Da vi kom til festen ble vi spurt om ikke vi kunne gå og vise oss foran alle. Det var 25 andre som også skulle. Vi tenkte at jo det kan vi sikkert, linselus som vi er, og ble med. Det viste seg så at det ikke bare var å vise seg og så gå ut igjen. Dette var catwalk-opplegg og det holdt ikke å gå en gang. Til slutt kom jentene og guttene inn hver for seg, og vinneren ble kåret ved hjelp av applaus og jury. Til min og alle andres store overraskelse (Not!) tok Hanne glatt seieren foran 170 hylende ungdommer. Undertegnede sitter igjen med en god 3. plass, som bare er rett og rimelig synes jeg. Dette går rett på CV'n!

Etter festen, som naturligvis inneholdt blunkeleken (Dette må være nasjonalleken eller noe. Overalt jeg kommer vil alle leke den), ble vi sittende ute og prate og drikke te med noen folk. Blant dem var to tidligere Hald-studenter som begge snakka bra norsk. Han ene snakka dessuten akkurat likt som Trond Viggo Torgersens "Skotten" og var i tillegg ganske morsom, så det ble jo ganske jovial stemning etter hvert. I tillegg brasilianeren jeg har møtt som snakker fortest og Sør-Amerikas beste diskoskaster (han var også 3. best i kulestøt). Hanne og jeg har hatt veldig lyst å reise til Pantanal, som er regnskog med masse dyr ikke så altfor langt unna Aracatuba, men som kjent er vi kjærester og da er det ikke lov å gjøre ting sammen her nede. Vi har heller ikke fått tak i noen anstand som har råd til en tur til Pantanal sammen med oss, så det prosjektet har ligget litt på is. Men tror dere ikke at diskoskasteren på leiren er lommekjent i Pantanal og bor rett rundt hjørnet og likesågodt inviterte oss på en tur? De som tror det har rett. Ting årnær seg her altså! Kanskje blir det tur i jungelen med den beste bodyguarden vi kunne fått.

Leiren var kort, men veldig bra. Vi reiste tilbake til Aracatuba kl 13 på søndag. Møtene var mange og gode. Bra lovsang, tale og bønn. Mange ble rørt av Gud og selv om vi ikke forsto alt som ble sagt og sunget følte vi den gode stemninga og så at ting skjedde. Gud er levende blant mange unge her. Det er godt å se.



Sydney i sitt ess.


"Dette er en lydsjekk"


Hanne tar verden med storm


Henning tar verden med stiv kuling


Kjente nesten ikke igjen Wolker, jeg.