tirsdag, desember 02, 2008

Rio Preto

Helga har gått med til et besøk i byen med det koselige navnet Rio Preto (den svarte elven). Der har vi vært hos familien Nyvoll som har vært misjonærer for NMS der i 4 og et halvt år. Ved juletider reiser de hjem til Norge. Da vi kom var det rett på besøk i et ungdomsfengsel med Arild (far i huset, som for øvrig er prest i menigheten). Menigheten er der hver uke og har andakt og synger med gutta der. Det var en spesiell opplevelse. Alle gikk i blå hawaianas, grå shorts og t-skjorte og hadde barbert hode. Arild er en liten kor-entusiast og har lenge prøvd å kore med ungdommene der. Flere stemmer er innøvd et utall ganger, men de fleste der var relativt tonedøve og sang for full hals i det toneleiet de selv fant for godt. Men glade gutter var de. Vi ble jo selvfølgelig spurt om å synge på direkten, og det blir jo ikke så lett å si nei når 20-30 fengselshardinger roper på sang i kor. Det som kanskje gjorde mest inntrykk var da han som så tøffest ut kom bort til meg etterpå, og spurte om jeg kunne be for sønnen hans. De fleste av gutta der var ikke eldre enn 15-16-17, men livet har behandlet dem hardt og hadde jeg ikke fått vite det, hadde jeg trodd at hele gjengen var oppi 20-åra.

Etter sangen i fengselet var Arild i fyr og flamme, og hadde allerde i bilen på vei hjem planlagt vår Rio Preto turné med sang og underholdning på både konfirmasjonsgudstjeneste og 4-års-jubileumsfest for kirka på søndag. På søndag ble det sang og gitarspill til tider i særdeles julete stil, og med pepperkakebakingen tidligere på dagen hadde julestemingen/hjemlengselen kommet luskende. Det som gjorde det rart var at vi ikke er i Norge med familie, snø, kulde, adventskalender og lilla julelys. Vi er i Brasil, med stekende hete, veldig lite snø, og ikke helt den samme følelsen. Det var likevel veldig koselig å få bli tatt imot på en litt norskjul-måte av familien Nyvoll i Rio Preto. Ellers gikk det mye tid i helga på å leke sisten med Arild og Evys svært så aktive barn.

For å skape litt julestemning i hverdagen har jeg og Hanne laget julekalender til hverandre, ser på jul i blåfjell og The julekalender på nett-tv, småspiser på det vi har av melkesjokolade, knekkebrød og brunost, og har skaffet oss Flåklypa Grand Prix til julaften. Det ligger an til å bli en veldig annerledes jul, men her er vi nå, og vi gjør noe bra for andre.


Kidsa i full gang med å lage zalo-sklie


Camilla mister nesten en tann


Mr. "Jeg kan bære fantastisk mye på en gang" på en skikkelig bra restaurant.


Hanne peller skallet av mandler som skal i pepperkakedeigen


Mor og far Nyvoll + to andre nordmenn

3 kommentarer:

Hanne Merethe (Noruga) sa...

Kjekt med aalreite bilder ;) Det siste du skrev gikk rett til hjerte paa meg ;p

Marte sa...

Så koselig!! :)

Anonym sa...

haha! Mr. "Jeg kan bære fantastisk mye på en gang" ligna utruleg masse på kokken på Hedmarktoppen! Samme smil, samme uniform, samme person. Heiter han Trond? :P

-Irene