Glede i huset når minstemann ikke klarer å åpne gaven selv, og far får overta.
Denne koselige gjengen feiret vi julekvelden med. De tre helt til venstre går i menigheten vår og resten er i familien deres. Det blei veldig koselig, med masse kjempegod mat og prating til langt på natt. Da klokka blei over tolv var det på tide å ønske hverandre god jul, og mange steder sendte folk opp raketter. Minner litt om en norsk nyttårsaften, bare at kvikksølvet var ganske høyt over null istedenfor under. Julaften var nok den varmeste dagen hittil.
Pepperkakehuslaging! Felis Nal; Det er når du glemmer at det heter "Feliz" og du ikke har plass til hele "Natal".
28. var Hanne og jeg i bryllup. Vi var der ikke som gjester av brudeparet, men vi var med Wolker som skulle holde serimonien, pastor som han er. Han synes det var fint om vi fikk oppleve et brasiliansk bryllup, og brudeparet hadde ikke noe imot det. Det som ble vanskelig var å vite hva en skulle svare når de andre gjestene spurte om vi var brudens eller brudgommens venner. Når jeg forklarte at jeg bodde midlertidig hos pastoren følte jeg liksom at jeg ikke hadde så mye rett til å være der og spise maten deres. Men folk var veldig hyggelige, gjestene var mange, stemningen var god og vi følte oss fort velkomne. Imøtekommende og gjestfrie folk, brasilianerne.
Etterhvert skulle det danses skikkelig, og de fleste hev seg med i dansen. I dette bryllupet var det lite som sto stille.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar