Casa Genesis ++

Etter aa ha sett artikkelen til Elisabeth, som var paa Casa Genesis for Hald i fjor, ville Giske Rotary stoette hjemmet med penger. Det har de gjort, og vi har naa kjoept 20 nye madrasser og bytta ut de gamle oedelagte. I tillegg har vi kjoept en vifte og noen vaskesaker. I tillegg har svigers kjoept ny vaskemaskin til hjemmet. Den gamle var oedelagt. Hjemmet har ikke noe saerlig inntekter, og drives stort sett paa gaver. Derfor har ikke disse tingene vaert nye paa lenge. De trengte dem saart. Tusen takk.

Gryngraut paa Casa Genesis

Nye madrasser


De gamle var sabla daarlige

Henning er kaffetoerst og tar likesaagodt aa maler seg litt fersk kaffe


En liten en paa 15 kg som jeg heiv uti igjen

Fiske piraya

Paa fredan var vi paa fisketur fra soloppgang til solnedgang. Vi dro ut halv 6 og kjoerte bort til en avstikker av elven som passerer i naerheten av Araçatuba. Der leide vi en baat og kjoerte oppover i elva. Vi saa masse fugler og kuer og fiska helt til sola gikk ned. Parasoll og iskasse til brus hadde vi selvfoelgelig med i baaten. Jeg spurte om det gikk an aa faa piraya her. Ja, sa de, men det er vanskelig. Saa vi bada da. Rundt 3-tida var det napp, og paa kroken satt det jammen en piraya, med sylskarpe tenner og et olmt uttrykk i det slimete fisketrynet sitt. Vi fikk ogsaa mange andre fisk: Porkinho (= liten gris), packo CD (=cdpakke) og noen andre. Etter ca 12 timer i baat gaar sola ned vi setter kursen hjemover med piraya i isboksen.

I gaar var det fiskemiddag. Pirayaen smakte godt, men den hadde mye bein. Den lille grisen var best.


Han vi leide baaten av. 45 kr for en dag.





Ute og fanger reker for aa bruke som agn. Til venstre er Sylvester som tok oss med paa turen, og til hoeyre er kompisen hans.


Bader i pirayavannet.




Mr. Piraya

Karneval

Forrige helg var vi paa leir paa nytt i Venceslau (der som Acanorte var med 80-tallspartyet). Det boed paa mye fotball, volleyball, moeter og morrrro. Ettersom vi kan spraaket litt bedre naa, kunne vi snakke med folka der mye lettere. Leiren gikk av stabelen samtidig som det beryktede brasilianske karnevalet. Dette ser for mange nordmenn ut som en artig fest med fjaer og kostymer, fengende rytmer og samba! I virkeligheten er denne festen for mange ikke saa veldig goey. I de store byene er voldtekter, ran og mord stikkord. Carne = kjoett val = fest, kjoettfest, eller feiring av kroppen om du vil. November maaned er maaneden med flest barnefoedsler i Brasil, 9 maaneder etter karnevalet.

Dette er det mange kristne som ikke vil vaere en del av og de samles da over hele Brasil paa leirer og moeter som det vi var paa under karnevalet. Her var det store og smaa, lite samba, men mye annet goey. Det er den gode gamle leirfoelelsen med telt, folk som snakker i soevne, fjortisgutta som proever aa komme over til fjortisjentene mens lederne tror de er lure, blunkeleken og kuer som svarer med rauting paa snorking.

Noe som slo meg var den ene talen en av dagene. Den handlet om fattige i Asia og Afrika og oppfordret folk til aa stoette med penger. Jeg foelte meg plutselig som paa et moete i Norge. Jeg foeler noen ganger at jeg kommer hit, nettopp til et slikt land som trenger hjelp og penger, for aa hjelpe, men ogsaa her vil de vaere med aa hjelpe de som har det vaerre enn seg. Alle med det de kan. Noen med mer, noen med mindre. Det var en tankevekker for meg at de som vi rike nordmenn stoetter med penger og annen hjelp, ogsaa stoetter andre som trenger det, i den samme nestekjaerligheten og deler med dem som har mindre.

José er bestandig blid

Ademir

Noen av ungene paa leiren

Det nyeste medlemmet av familien: Fant. Nabojenta fant han paa gata og ga ham til Wolker. De to andre hundene er borte. Rambo (den smarteste) kommer innom annenhver uke og spiser litt, frekk og toeff som han er. Lilica (det slitsomme siklebeistet) har reist paa landet for aa bo sammen med de andre hundene og ha det fint. Fant lever naa i sus og dus som kongen av gaardsplassen i 548.

Ferie og Infield

Naa begynner det aa bli paa tide med et nytt innlegg. Siden sist har det skjedd mye. Foerst var jeg paa ferie med svigers og venner av Hanne og reiste til forsjellige steder i Brasil. Foerste stopp var Foz do Iguaçu. Der var vi og saa paa fossen som er offesiell nominert til et av verdens sju naturunderverker. Da vi var i Argentina og saa paa fossen regnet det noe inn i granskauen hele dagen, men det var goey likevel. Paa Brasilsiden fikk vi sol og et flott syn.

Dette er bare en liten del av fossen. Hele dekker om lag 2500 kvadratkm.

Etterpaa gikk turen til Ilha de Santa Catarina med sine fine strender. Paa hotellet der bodde jeg paa rom med Hannes far og bror. Hver dag kom det litt penger paa bordet paa rommet; foerst litt smaapenger, og alle trodde det var en av de andre sine, men den tredje dagen kom det en pen liten haug med sedler, baade brasilianske og amerikanske. Jeg tok til orde og talte, men se, det var ingen som visste hvor pengene kom fra. Vi synes det var litt rart, men tenkte ikke mer over det, annet enn kanskje vi var saa snille gjester at vi fikk tips av hotellet. Men da jeg gikk inn paa badet fant jeg en dametruse som hang og toerket paa en knagg. Den var av stoerrelsen veldig stor og av fargen rosa. Dette er jo ikke noe man normalt finner paa badet sitt paa et hotellrom saa vi tok kontakt med resepsjonen som umiddelbart kom og hentet trusa (og pengene), etter aa ha knekki sammen i latter i gangen vaar. Etter aa ha telt opp noekkelkortene vaare fant vi ut det plutselig var fire i stedet for tre. Det er et for mye. Mysteriet ble aldri loest, men dette er kanskje det som menes med "dobbeltbooking" i sin ytterste forstand.

Sandbrettkjoering paa stranda Joaquina

Til slutt dro vi til Rio de Janeiro, hvor vi fikk sett de flotte strendene, sukkertoppen og kristusstatuen, men ogsaa Rios skyggesider. Hanne, Hannes bror, venninna til Hanne og jeg var ute og skulle paa en isbar en kveld, og ble robba. Det var fem gutter, en med kniv, som kom ut fra en park, og skulle ha pengene og tingene vaare. Det hele gikk veldig fort, og ingen ble heldigvis skadet. Denne opplevelsen var jo ikke saa veldig koselig, men det som gjorde mest inntrykk var det som skjedde paa politistasjonen etterpaa. Da vi skulle anmelde og forklare ble vi etterhvert bedt om aa se paa et album med bilder av personer som det kanskje kunne ha vaert som ranet oss. Dette albumet inneholdt mange bilder, men alle var av barn, herda, toeffe og hardbarka gutter, men fortsatt barn, den minste ikke hoeyere enn 1,25. Mange kunne man se frykten og angsten i oeynene paa, selv om kroppsspraaket tilsa noe helt annet. Jeg sa at det var vanskelig aa kjenne igjen hvem som hadde ranet oss, for det hele gikk saa fort og det var litt moerkt. Da svarte politidamen at det ikke var saa farlig. De fleste av guttene i det albumet var allikevel drept i krigen seg imellom eller i fengsel. Dette er ikke hverdagen for en norsk 12-aaring.

Jeg hadde fortalt litt om hvorfor jeg var i Brasil og hva jeg jobbet med til politidamen, og da hun saa at jeg stoppet i albumet ved han minste gutten pekte hun og sa: "Se. Det er jobb for deg i Brasil."

Gutt utenfor kirka i Araçatuba

Jeg hadde en veldig fin ferie med mange fine oeyeblikk og mye goey, ogsaa har jeg laert masse. Takk for en knallferie.

Uka etterpaa var jeg tilbake i Rio en uke med Hald paa Infield, og kom tilbake paa mandag. Det var ogsaa en veldig fin tid. Godt aa treffe de andre norske Hald´erne i Brasil, snakke og ha det goey. Hoeydepunkt: Copacabana i mange plussgrader og speedo, solnedgang fra sukkertoppen + Rio by night, karnevalsoeving, og aa nesten se Tom Cruise og Katie Holmes foran hotellet deres.

Bilder tatt paa sukkertoppen

Hennings liv i bilder 3

Over kirka er det en leilighet som fungerer som søndagsskole. I den ene delen av leiligheten skulle det rives en vegg ++ for å få plass til et bibelstudiumsrom for de voksne der. Vi tre barskingene tok på oss jobben med å få det ned.







Nyårseftan ble feiret hjemme hos oss, med mye god mat, koselige folk og raketter. (Igjen). Alt i alt en knallfin avslutning på et godt år. Desember har rommet mye gøy og minneverdige opplevelser.

Hennings liv i bilder 2

Glede i huset når minstemann ikke klarer å åpne gaven selv, og far får overta.


Denne koselige gjengen feiret vi julekvelden med. De tre helt til venstre går i menigheten vår og resten er i familien deres. Det blei veldig koselig, med masse kjempegod mat og prating til langt på natt. Da klokka blei over tolv var det på tide å ønske hverandre god jul, og mange steder sendte folk opp raketter. Minner litt om en norsk nyttårsaften, bare at kvikksølvet var ganske høyt over null istedenfor under. Julaften var nok den varmeste dagen hittil.


Pepperkakehuslaging! Felis Nal; Det er når du glemmer at det heter "Feliz" og du ikke har plass til hele "Natal".


28. var Hanne og jeg i bryllup. Vi var der ikke som gjester av brudeparet, men vi var med Wolker som skulle holde serimonien, pastor som han er. Han synes det var fint om vi fikk oppleve et brasiliansk bryllup, og brudeparet hadde ikke noe imot det. Det som ble vanskelig var å vite hva en skulle svare når de andre gjestene spurte om vi var brudens eller brudgommens venner. Når jeg forklarte at jeg bodde midlertidig hos pastoren følte jeg liksom at jeg ikke hadde så mye rett til å være der og spise maten deres. Men folk var veldig hyggelige, gjestene var mange, stemningen var god og vi følte oss fort velkomne. Imøtekommende og gjestfrie folk, brasilianerne.


Etterhvert skulle det danses skikkelig, og de fleste hev seg med i dansen. I dette bryllupet var det lite som sto stille.

Hennings liv i bilder 1

Siden forlovelsen har det skjedd mange forskjellige ting, og her kommer en bildeserie som viser "highlightsa". Bloggen min er fin, men er ikke så glad i mange bilder på et innlegg. Derfor kommer bildene i tre deler.

Jula i år har ikke vært helt som den pleier, men den ble en veldig fin tid likevel. Vi fikk det beste fra flere steder og forskjellige mennesker, tror jeg. Det ble litt feiring på oss likevel, med godteri hjemmefra, tradisjonsrik TV levert av den magiske verdensveven, koselige mennesker og et aldrisålite juleverksted. Grunnen til at mange i menigheten her ikke ønsker å feire en slik voldsom jul er at flere i menigheten har vonde opplevelser med jula, og kirken ønsker å være et sted der en kan føle seg trygg og hjemme og ikke framkalle vonde minner. Dermed ble det litt annerledes, men bra likevel.


Hanne monterer greiner på et plastjuletre hjemme hos moren til en i menigheten. Det var her vi hadde vårt lille juleverksted.


Elevene følger spent med mens lærer Henning viser hvordan man lager og setter sammen en hjertekurv


Hanne var flink og lagde en laaang lenke.


Et diskret og vakkert lite juletre. Enkelt å sette opp. Får plass i et glass. Drysser ikke. Lysene blinker.


Uttrykket til Jonatas etter å ha sett juletreet.